Spør gullsmeden

Det er mye spennende som foregår på et gullsmedverksted. Ulike metaller formes, bankes og bearbeides til smykker og andre edle gjenstander. Det loddes og slipes, graveres og forgyldes. Nye smykker støpes, mens gamle smykker ser ut som nye etter rens og polering. Lurer du på noe i forbindelse med gullsmedens arbeid? Det trenger ikke ha noe å gjøre med Pia&Per smykkene. Alle spørsmål som har med gullsmedens arbeid å gjøre er velkomne. Send en mail til vår ordre@nordlie.no så svarer vi ved første anledning.

Stell av DIAMANTER

Diamanten varer evig, men selve smykket kan bli tæret av tidens tann og daglig bruk. For at smykket skal vare lenge og diamanten beholde sitt flotte skinn, anbefaler vi at det vaskes i rennende varmt vann med en myk tannbørste og litt oppvaskmiddel. Tørkes med et mykt håndkle.

Fakta om DIAMANTER

Diamanter blir skapt dypt nede i berggrunnen og består faktisk av akkurat det samme grunnstoffet som grafitten i blyanten din. Ganske fascinerende hvilke skatter som finnes i naturen! Diamanten er den hardeste av alle edelstene, og har en helt spesiell status som kjærlighetens edelsten. Diamanten er den hardeste av alle edelstene, og har en helt spesiell status som kjærlighetens edelsten. Den ser ganske uanselig ut i naturlig form, og det er ikke lett å forestille seg hvor vakker den kan bli. Når en diamant er slipt riktig, vil den reflektere alt lyset som slipper inn i den, og skinne i alle regnbuens farger.

Verdien til en diamant avhenger av fire faktorer:

• Farge - Diamanter finnes naturlig i de fleste farger, men det er den hvite som er mest brukt i smykker.
• Slip – En perfekt brilliantslip gir et vakkert skinn og fargespill i diamanten, mens en dårlig slip gir en «død» sten uten særlig skinn.
• Renhet – De fleste diamanter har fra naturens side såkalte «inneslutninger» eller urenheter. Jo renere en diamant er jo høyere verdi har den.
• Vekt – Vekt, eller størrelse har en avgjørende betydning for verdien.

Fakta om SØLV

Sølv er et grunnstoff med en metallisk hvit glans som inngår i en gruppe metaller som kalles edelmetaller. Dette er metaller som i liten grad reager med andre metaller, og som derfor egner seg godt til blant annet produksjon av smykker. Eksempler på andre edelmetaller er gull, sølv, platina og rhodium.

LEGERINGER
I ren form er sølv et svært mykt metall. For å gi sølvet styrke og hardhet må det derfor blandes med andre metaller. Sølv som brukes i produksjon av smykker er normalt blandet med kobber, dvs. i en sølv/ kobber legering. Dette sølvet er tilstrekkelig mykt til at det i noe grad lar seg forme, for eksempel ved endring av størrelse på en ring, men hardt nok til å holde formen ved normal bruk. Den vanligste legeringen for smykker i Norge er 925. Dvs. 925/ 1.000-deler sølv blandet med 75/ 1.000-deler kobber, altså 92,5% sølv. Sølv med denne blandingen (legeringen) skal merkes, stemplet eller gravert, med «S925». I utlandet kan man også se stempler som «ster» eller «str» som er forkortelser for Sterling Silver. Sterling Silver er sølv med en renhet på 92,5%. I bestikk, krus, fat etc. er også 83% sølv vanlig. Disse produktene er merket med «S830».

DERFOR RHODINERES SØLVSMYKKER
Ulempen med kobberlegeringer er at metallet oksyderer. Dvs. at det reagerer med stoffer i luften som gjør sølvet mørkt og matt. For å unngå denne kjemiske prosessen kan det legges et tynt lag «fintsølv» (99,9% rent sølv) på smykket. Belegget med fintsølv forhindrer sølvet i å oksidere og gjør at smykket holder seg fint lenger. De siste årene er det blitt mer vanlig å legge et tynt lag rhodium på smykket. Dette hindrer meget effektivt oksidering. Smykker som er rhodinerte har vanligvis en noe mørkere farge enn den opprinnelige sølvfargen.

Sølv har også meget god termisk (varme) og elektrisk ledningsevner. Det finnes derfor en rekke industrielle bruksområder for sølv, blant annet i foto-industrien. Sølv har også en viktig antibakteriell egenskap som gjør at sølv også har medisinske bruksområder.

Se alle sølvsmykkene

Fakta om GULL

Gull er også et av edelmetallene, men det eneste som er enda mykere enn sølv. Det kan hverken knuses eller brekkes, og et gram rent gull kan valses ut til et tynt ark på mer enn 1 kvadratmeter!

For å gi gullet styrke, må det på samme måte som sølv blandes med andre metaller i en legering. Andelen gull i legeringen kan angis som karat (k) hvor 24k er rent gull. Et gullsmykke i 14 karat vil for eksempel innehold 14/24 deler gull, dvs. 58,33%, mens et smykke på 18 karat vil inneholde 18/24 deler gull, dvs. 75%.

GULLETS RENHET OG STEMPEL
På samme måte som for sølv, kan renheten på gull også angis i 1000 –deler. I Norge er dette den offisielle angivelsen og den som skal stemples på smykkene. Den meste vanlige gull-legeringen i Norge er 585, dvs. 585/ 1000 –deler gull som tilsvarer omtrent 14k. Den nedre grensen for hva som kan betegnes som gull i Norge er 375 (9k). En legering med mindre andel gull enn dette, kan ikke betegnes som gull. Men merk at andre land kan ha andre grenser. I USA for eksempel er den nedre grensen 10k.

Fordi gull er et svært kostbart metall, har det stor betydning for prisen hvilken renhet smykket er laget med. I Sverige er det for eksempel mest vanlig med 750 (18k) gull, mens det i Norge og Danmark er mest vanlig med 585 (14k). Man skal imidlertid være oppmerksom på at 375 (9k) blir stadig mer vanlig. Helt sikker på et smykkes renhet, kan man bare bli ved å sjekke stempelet på smykket. Alle Pia&Per gullsmykker har en renhet på 585 (14k).

FORSKJELLEN PÅ HVITT- OG GULT GULL
Ved å blande gullet med andre metaller, påvirkes ikke bare styrken, men også fargen. Sølv og kobber er de vanligste metallene som inngår i en gull-legering. For eksempel vil en legering med mye kobber gi et rødlig gull. I nord-Europa vil gult gull normalt være lyst og ha lite innslag av rødt, mens det i andre land lenger sør- øst er vanlig med et gull som er kraftigere i fargen og som er mer rødt som følge av mer kobber.

Hvitt gull er en blanding av gull og hvite metaller som for eksempel sølv eller palladium. Smykker i hvitt gull blir dessuten oftest rhodinert (belagt med et tynt lag rhodium) for å forsterke hvitfargen. Over tid vil rhodium–belegget bli slitt bort, men en gullsmed kan være behjelpelig med å legge på et nytt lag rhodium.

Gull i seg selv reagerer ikke med andre metaller, dvs. at det ikke korroderer eller misfarges, men som alle andre smykker tar det seg best ut om det renses, pusses og stelles en gang imellom.

KARAT -HVA ER NÅ DET?
Det sies at måleenheten karat kommer fra frøene i belgen til Johannesbrød -treet. Disse frøene har den egenskap at de alle samme veier stort sett det samme og at vekten ikke endres særlig når de tørkes. I gamle tider var disse førene derfor egnet når handelsmenn skulle veie for eksempel edle metaller eller edle stener. I dag er 1 karat definert som 0,2 gram. 

Se alle gullsmykkene 

Innsendte spørsmål

Spørsmål: Hvorfor blir smykkene mine så mørke når jeg har tatt godt vare på de og lagt de i smykkeskrinet hver gang jeg har brukt de?
Bjørn: At smykket ditt blir mørkere kalles oksidereing. Det betyr at sølvet reagerer med oksygenet i luften og dermed blir mørkere over tid. Du kan unngå dette ved å oppbevare smykkene dine i små plast poser i smykkeskrinet. Velegnede poser med zip lock har de i alle gullsmedbutikker. For å forhindre rask oksidering er det vanlig å legge et rhodium-belegg på sølvsmykker. Dette forhindrer oksidering og holder smykkene penere over lengre tid. I den senere tid har det også kommet andre belegg som passifiserer sølvet slik at det ikke reagerer med luften.

Spørsmål: Jeg har en flott diamant ring som jeg fikk av min mann i morgengave. Diamanten er nå ikke lenger så blank. Kan det være en dårlig diamant?
Bjørn: Det finnes mange kvaliteter på diamanter og det er viktig å vite litt om dette når du skal handle diamanter. Men gitt at du har fått den kvaliteten du ba om, så er det slik at alle diamanter vil bli "matte" og miste glansen ved bruk. Diamanter har den egenskapen at de trekker til seg "fett". Om du rengjør diamanten med mildt såpevann vil den straks bli finere. Evt. finnes det også en rekke gode midler å få kjøpt hos gullsmeden.

Spørsmål: Jeg har et Pia&Per barnesmykke, et stort hjerte, som jeg fikk i 1993, men dette er i gull med emalje. Har dere disse enda?
Bjørn: Smykket du har er mest sannsylig ikke gull, men "gull forgylt". Det betyr at smykket ditt er et sølvsmykke med gullbelegg på utsiden. Frem til 2013 ble Pia&Per emaljesmykkene forgylt, men siden det har de vært sølvfarget. Vi har for øvrig nå nylig, høsten 2015, kommet med egen gull-emale kolleksjon som du kan se i flere gullsmedbutikker og på vår nettside.

Spørsmål: Jeg leter etter et gullkjede til et gull emalje hjerte jeg fikk da jeg var liten. Hvor får jeg tak i dette?
Bjørn: Du får det hos de fleste gullsmeder men det er ikke vanlig å bruke gullkjeder på barnesmykker og må muligens bestilles. Normalt brukes det forgylte kjeder, altså sølv med gullbelegg. Dette handler i stor grad om pris. Det er også sannsynlig at ditt emaljesmykke ikke er i gullm, men forgylt. I så fall vil verdien av kjedet overgå anhenget.